Ørkener med særpreg

Å lese terrenget

Før du velger reisemål, lær de tre ordene som beskriver det meste av ørkenterrenget. En erg er et sandhav, det bølgende dynelandskapet de fleste ser for seg. En reg er en grussletté, fast og ofte flat helt til horisonten. En hamada er et bart steinplatå, slitt av vind til lite løst materiale er igjen. Bare omtrent en fjerdedel av Sahara er sand; resten er stein, grus og fjell. Å vite hvilken grunn du krysser, forteller deg hvor fort du kommer til å bevege deg, hvor varm overflaten vil føles og hvor vanskelig en bergning kan bli.

Selve dynene finnes i gjenkjennelige former. Barchaner er halvmåner som vandrer med vinden. Lineære dyner går i lange parallelle rygger, som i Australias Simpson-ørken. Stjernedyner, bygget av vinder fra flere retninger, reiser seg til de høyeste og mest skulpturelle formene på jorden, og det er de som holder skyggen dramatisk ved soloppgang.

De arabiske sandhavene

Rub' al Khali, eller Det tomme kvartalet, er den største sammenhengende sandørkenen i verden, og strekker seg over Saudi-Arabia, Oman, De forente arabiske emirater og Jemen. Wilfred Thesiger krysset den to ganger på slutten av 1940-tallet og skrev om den i Arabian Sands, fortsatt den ærligste beretningen om kravene den stiller. I dag nærmer reisende seg vanligvis fra Liwa-oasen i Abu Dhabi eller fra Sør-Oman, alltid med erfarne mannskaper.

I Oman tilbyr Sharqiya Sands (tidligere kalt Wahiba Sands) et mer kompakt sandhav innen rekkevidde fra Muscat. I det sørlige Jordan er Wadi Rum en helt annen type ørken: sandstein- og granittfjell som reiser seg fra røde sanddaler, vernet og innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2011. Rutene i Wadi Rum føres i stor grad av medlemmer av det lokale beduinsamfunnet, og å gå der om våren eller høsten er en av de roligste måtene å kjenne ørkenens dimensjoner på.

Nord-Afrika

Marokkos Erg Chebbi, nær Merzouga, er et avgrenset sandhav med rygger som skjerpes vakkert i morgenlyset. Lenger sør føles Erg Chigaga, som nås via spor fra M'Hamid, tommere og stiller større krav til kjøretøy og sjåfører. I Egypt strekker kalkformasjonene i White Desert og dynekjedene i Great Sand Sea seg mot oasen Siwa. I Algerie inneholder Tassili n'Ajjer en av verdens store samlinger av forhistorisk helleristning, og området besøkes best med lisensierte lokale guider og den tålmodigheten tillatelsene krever.

Sør-Afrika

Namib beskrives ofte som en av jordens eldste ørkener. Ved Sossusvlei, inne i Namib-Naukluft nasjonalpark, omslutter rustrøde sanddyner lyse leirpanner. I nærheten har Deadvlei svartnede kameltorntrær som har stått livløse i århundrer, konservert av tørken. Langs Skeleton Coast ruller atlantisk tåke innover landet og gir ørkenen en kjølig, dempet fargepalett. Innenfor ligger Kalahari, som teknisk sett er semiarid, en savanne med rødt sand og gress som gir levested for langt mer dyreliv enn navnet antyder.

Amerika og Asia

Chiles Atacama er blant de tørreste stedene på jorden utenfor polarstrøkene. Rundt San Pedro de Atacama ligger saltflater og de eroderte ryggene i Valle de la Luna i høyden, så akklimatisering er like viktig som væskeinntak. I Mongolia har Gobi Khongoryn Els, dyner kjent for den lave summingen de lager når sanden glir. I California når Death Valley sommertemperaturer som jevnlig er farlige; det er et vinterreisemål for alle uten sterke grunner til å dra i juli.

Fotografering av dynene

Dyner tiltrekkes av lavt lys. I den første og siste timen skiller sidelys kammen fra skråningen, og skyggene blir fiolette og dype. Ved midt på formiddagen flater det samme landskapet ut til én lys tone. Planlegg posisjonen din kvelden før, og gå dit i mørket etter en rute som holder dine egne fotspor utenfor bildet.

Eksponer for den lyseste sanden. Lysene på en solbelyst kam blir fort overeksponert, mens en mørk skygge kan forbli mørk uten å skade bildet; kontrasten er motivet. En lengre linse presser fjerne rygger sammen til lagdelte bånd, og en vidvinkel fungerer best når noe reelt forankrer forgrunnen, som vindriller eller en enkelt gren av kameltorn.

Sand er ubarmhjertig mot utstyr. Bytt objektiv inne i et kjøretøy eller en stor pose, ta med en blåsebørste i stedet for en klut, og hold reservebatterier tett inntil kroppen under kalde ørkennetter. Spør før du fotograferer mennesker, følg parkenes regler for droner, og be aldri en sjåfør om å utføre en utrygg manøver for et bilde.